(Kronikken sto på trykk i Stavanger Aftenblad 7. mars. 2017)
Helsevesenet bør bli flinkere til å fremme oppdatert forskning
rundt mat og kosthold, etablere kostråd som gjør det enklere å ta gode
valg for «store» og «små» økosystem, valg som beriker tarmfloraen og
styrker immunforsvaret.
Balansen mellom mikroorganismer i jord, dyr og mennesker har stor betydning for jordas, dyrenes og menneskets helse.
Hver og en av oss er et lite økosystem i et større økosystem. Maten vi
produser og maten som havner på tallerkenen må gjenspeile respekt for
miljø, dyr og mennesker. Vi kan ikke snakke om kosthold som skal være
bra for mennesker uten å snakke om hvilket kosthold som er bra for dyr
og miljø.
Mat- og måltidskonferansen Måltidsglede – sunt for alle, arrangeres
i Stavanger tirsdag. Regjeringen skal presentere den nye
handlingsplanen for kosthold, og bærekraft er også på programmet. Et av
temaene er de norske myndigheters kostråd og FNs bærekraftmål
som ramme for arbeidet med den nye handlingsplanen. FNs bærekraftmål
jobber for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe
klimaendringene innen 2030.
Dette er gode mål, men jeg er blant
dem som mener kostrådene ikke samsvarer med FNs bærekraftmål så lenge de
anbefaler produkter som soyamargarin, mager ost, oppdrettsfisk og
magert kjøtt, samt svartmaler naturlige og rene råvarer som smør. Slike
råd er derimot en gavepakke til matindustrien som vil fortsette å
produsere mat som skader miljøet, dyr og mennesker.
Vår indre jord i ubalanse
Det er nettopp
økosystemenes helsetilstand som bør legges til grunn når vi snakker om
mat. Forskere gir oss advarsler om at endringer i tarmfloraen er en like stor trussel mot folkehelsa som antibiotikaresistens.
Vi får ikke kroppen til å fungere optimalt når kroppens økosystem er i
ulage, når vår indre jord er fattig på næring og mikroorganismer. Dette
har stor betydning i forhold til utvikling av fedme, type 2 diabetes, matoverfølsomhet,
glutenintoleranse uten cøliaki, irritabel tarm, muskel- og
skjelettsykdommer, psykiske sykdommer, blant annet ADHD og autisme, og
autoimmune sykdommer.
Problemet oppstår ofte etter langvarig og sterk antibiotikabehandling tidlig i livet: «Etter en sterk antibiotikabehandling jeg fikk for en betennelse jeg hadde i kroppen, fikk jeg diagnosene ADHD, ME og MS.»
Kvinnen i 20-årene deltok på et matkurs. Hun hadde ikke fått noe
veiledning fra helsevesenet om hvilket kosthold som styrker tarmhelsen,
hvilket kosthold som kunne hjulpet henne til å bli friskere og gjort noe
med årsaken til alle diagnosene hun hadde fått. Jeg har mange
eksempler.
Kosthold sett på som alternativ behandling
På
kursene jeg holder om mat som leger tarmen og styrker immunforsvaret,
har jeg møtt mange mennesker som har gjort inntrykk på meg og inspirert
meg til å fortsette å formidle både teoretisk og praktisk om hvor viktig
levende og frisk mat er for både den fysiske og psykiske helsen.
De
som «tar skjeen i egen hånd» og bruker mat som medisin, blir ofte møtt
med skepsis og argumentet om at det ikke er «klinisk bevist». Forteller
de for eksempel at de drikker mye kraft, som syke gjør i mange andre
kulturer, blir de gjerne møtt med hevede øyenbryn og skepsis. Mat, det
mest naturlige vi kan gi kroppen vår, blir sett på som alternativ
behandling i for eksempel behandling av ADHD og autisme.
Jeg har
hatt tett kontakt med foreldrene til blant annet et barn som fikk
diagnosen autisme (etter sterk antibiotikabehandling). De ville selv
gjøre det som var mulig for at barnet deres skulle bli friskt.
Foreldrene la om kostholdet, og barnet har gjort store fremskritt. Den
pedagogisk-psykologiske tjenesten i kommunen (PPT) er enig i at
kostholdet har hatt innvirkning på barnet, og barnehagen er overbevist
om at kostholdet har bidratt til fremgang hos barnet.
Forsker Martin J. Blaser, forfatter av boken «Mikrobemangel», sier mye tyder på at tarmmikrober er knyttet til den tidlige utviklingen av hjernen. Det er kjent at autisme og ADHD kan oppstå på grunn av ubalanse i tarmfloraen, og kosthold som «restaurerer» tarmen og beriker tarmfloraen, burde i større grad vært brukt i behandling. Vi har altfor mange barn som lider unødig, og foreldre med store bekymringer.
Alle har rett til måltidsglede
Under Andreas Viestads innlegg «Antidietten»
på fjorårets konferanse, satt tilhørerne i salen og flirte. I
realiteten lo forsamlingen av en store deler av Norges befolkning. Jeg
ser humoren og skjønner poenget til Viestad, som også er opptatt av ren
og næringsrik mat. Det tragiske er at det er mange som i sin fortvilelse
prøver både én og to dietter i håp om å få bedre helse.
På vegne
av alle dem jeg møter og kjenner som bruker kosthold som medisin, håper
jeg ministrene og deltakerne under årets konferanse tar disse
menneskene på alvor. Barnehager og skoler møter økende utfordringer
vedrørende barn som blir syke av et norsk kosthold bestående av
næringsfattig og glutenrike brød, pasteurisert melk, sukker og livløs og
ødelagt mat beriket med tilsetningsstoffer. Disse barna har også rett
på måltidsglede – et kosthold som er sunt for alle!
Forandring
tar tid, men for de som trenger hjelp, er tiden kostbar. Helsevesenet
bør bli flinkere til å fremme oppdatert forskning rundt mat og kosthold,
etablere kostråd som gjør det enklere å ta gode valg
for «store» og «små» økosystem, valg som beriker tarmfloraen og styrker
immunforsvaret. Valg som resulterer i en tallerken som gjenspeiler
respekt for mennesker, dyr og miljø.
