Margit Vea: Kostråd med mål og mening

Staten offentliggjorde denne uken funn fra et fire år langt forskningsprosjektet som har kartlagt folks muligheter og begrensninger for å foreta helseriktige måltidsvalg. Studien viser at tilliten til helsemydighetenes korstråd er overraskende lav. Helsedirektoratet sliter med å få folk til å følge rådene. Forsker Annechen Bugge sier til NRK at flere dietter, som for eksempel lavkarbo-dietten, har bidratt til at folk er forvirret. Men er folk bare forvirret? Kan det være folk begynner å tenke mer selv? Interessen for mat har vært sterkt økende de siste årene. Jeg tror det er mer enn lavkarbodietter som bidrar til at tillitten er lav. Jeg erfarer at forbrukerne stiller i dag flere spørsmål, og har tilegnet seg mer kunnskap om hvordan maten produseres og hva den inneholder. Forbrukerne har fått mer makt.

Dagens kostråd mangler helhetssyn

Kostrådene sies å være basert på vitenskap innen ernæring, sykdom og helse, men det er fremdeles mange spørsmål som enda ikke er forsket på. Er ikke det for snevert vitenskapsmateriell å bygge kostrådene på? Klima- og miljø er vår største utfordring i årene som kommer, og tiden er overmoden for å tenke nytt, tenke bærekraftig og helsefremmende. Hvis vi skal spise mer bærekraftig, bør vi være kritiske til spesielt tre av de norske kostrådene, de som bærer preg av å være mer opptatt av fett enn av bærekraft:

Råd 6: Det anbefales at magre meieriprodukter inngår i det daglige kostholdet.

En gavepakke til matindustrien

Norske kostråd har bidratt til å øke forbruket av industriell bearbeidet mat, raffinert fett og mat med tilsetningsstoffer. Rådene er en gavepakke til matindustrien som har fått boltre seg i kreativt magert kjøkken. Det klappes i hendene for mager skolemelk uten fett med aroma og tilsetninger fra hele verden. Å produsere lettprodukter krever mye ekstra energi. Industriens designede magre og fettfrie produkter har tatt plassen for levende, ekte og bærekraftig mat.

Samfunnet preges av tankegangen om at mat (eller næringsstoffer) er blitt ”ting” vi lager produkter av. Maten objektifiseres, anonymiseres og pakkes inn i design prydet med budskap om helse og kalorier. Å fokusere på næringsstoffer bidrar til fremmedgjøring. Det er lettere å kaste ”ting” enn levende og ren mat. Som følge av kunnskapsmangel kaster vi også kjøtt med bein og fett. Vi kaster grønnsaker med feil utseende og fasong.

Lag mer mat fra grunnen av. Vi liker ikke å kaster mat som smaker godt, mat vi har brukt tid på å lage selv og som vi har fått et forhold til. Mat fra grunnen av krever mindre energi under produksjon, krever ikke innpakning og transport.

Spis kjøtt fra friske dyr, og spis hele dyret

Vi har i mange år vært lydige og flinke, spist magert hvitt kjøtt, bleke og kraftløse fileter av kylling og svin uten særlig annen næring enn proteiner fra ”langreist” soya og mais dyrket i monokultur av multinasjonale selskapet. Vi har spist magre skinker, magre kjøttdeiger og magre pølser fra ”muskuløse” svin og forvokste kyllinger. Kjøtt uten smak. Vi har spist oppdrettslaks som også er fôret med soya, og vi har spist soyamargarin. Vi har ofret livets gleder på magert kosthold, men får ikke annet igjen enn resistente bakterier som kan gjøre legenes reserveantibiotika ubrukelig, mindre omega 3 i fisken, dårlige aminosyresammensetning i kjøtt, dårlig råvareforvaltning og dårlige smaksopplevelser. Rådene bidrar i så måte til et matforbruk og en matproduksjonen som verken behandler naturen, dyrene eller mennesker med respekt. Vårt økologiske fotavtrykk øker i takt for hver munnfull med billig skinke, kyllinger og oppdrettsfisk.

Vi blir hva vi spiser. Spiser vi friske dyr, blir vi også friskere. Tar vi hensyn til dyrevelferd, vil det gi oss mer helsevennlig og smakfullt kjøtt. Vi bør kokemer kraft på bein og spise mer innmat. Vi bør også spise fisk fra bærekraftige bestanddeler og etter sesong, så kan det hende vi også om 10 år kan glede oss over å få en villaks på kroken.

Spis smør og helfet ost

Ikke alle er klar over, heller ikke helsearbeidere og politikere, at det finnes mange ulike typer mettet fett, at mettet fett er bra for oss og noe vi trenger. Helsemyndighetene er ikke tydelige på at det verste mettede fettet sannsynligvis er fettet industrien har tuklet med. Det opplyses ikke tydelig nok at spesielt barn er avhengig av mettet fett for å utvikle seg normalt, at barn som drikker helmelk har bedre helse og slankere kropp enn de som drikker skummet melk, at barn som får for lite fett og for mye protein dersom de følger kostrådene (Aftenposten 7 januar 2015) og at forskning tyder på at ost kan beskytte mot hjerteinfarkt.

Soyamargarin og magre påleggsprodukter er det barna får servert i barnehagene. I skolefaget Mat og helse blir elevene bedt om å sammenligne kaloriinnholdet i helfet ost med mager ost. Hvorfor oppmuntres ikke elevene i 9 klasse til å smake og kjenne etter hvilken ost de synes smaker best, for så å lage sin egen gode ost? Vi har fått en befolkning med lav smakskompetanse som er flinke til å telle kalorier. Vi lærer barna våre å spise næringsstoffer og ikke mat, at de skal spise for å få en kropp med muskler og mage som er flat, og for at de skal prestere. Når barn får blir kjent med gode råvarer, får de respekt for både råvarene, sin egen kropp og for jorden. Å lære barn å lage mat er viktig for at de skal få en god helse og klare seg selv, og fordi barn ikke kaster mat de har brukt tid på å lage selv, mat de har en relasjon til.

Mer bærekraft i hver munnfull

I 2015 skal råd for ernæring komme sammen for å diskutere det norske kostholdet. Muligheten for å finne løsninger er større om kostrådene tydelig viser at det er sammenheng mellom miljø, hvordan maten produseres og folkehelse (fysisk, psykisk, sosial og kulturell helse). Kostrådene kan påvirke politiske tiltak som fremmer en bærekraftig produksjon, lokal selvforsyning, sesongbasert forbruk tilpasset et norsk klima og mangfold blant produsenter. Rådene kan også bidra til å øke kunnskapen hos hele befolkningen som styrker forbrukermakten, og som gjør det lettere å velge mat som ikke utarmer jorden og ødelegger klimaet for fremtidige generasjoner. Kan en større bevissthet og tydelig integrering av miljøhensyn i rådene engasjere og motivere folk i større grad til å se vitsen i å følge rådene? Mer bærekraft i hver munnfull gir også mer helse i hver munnfull.

Bærekraftige og helsefremmende kostråd:

Lag mest mulig mat fra grunnen av. Vi liker ikke å kaster mat vi har brukt tid på å lage selv, mat vi har en relasjon til. Å lære barn å lage mat er viktig også for at de skal unngå sykdom senere i livet. Mat fra grunnen av krever mindre energi under produksjon, krever ikke innpakning og transport.

Spis hele råvarer. Lettprodukter er energikrevende å produsere.

Spis giftfrie råvarer. Velg råvarer som er produsert uten bruk av plantevernmidler eller kunstgjødsel (minker faren for blant annet kreft, nedsatt fertilitet, allergi og intoleranser).

Spis årstidens ferske råvarer og spis tradisjonsmat. Sesongens råvarer er mer næringsrik. Tradisjonsmaten er basert på sesongens råvarer, og utviklet gjennom erfaring fra mange generasjoner. Sesongbaserte regionale råvarer bruker mindre energi til produksjon, transport og lagring

Spis kortreist og lokalt og fra naturens spisk.ammer. Kortreist mat er i mange tilfeller mer bærekraftig. Det beste er ofte gratis, som for eksempel bær og sopp i skogen.

Spis næringstett mat. Det er mer miljøvennlig å spise mat som inneholder næring enn mat som bare inneholder energi (eks. gamle melsorter fremfor morderne hvete, kraft kokt på friske dyr fremfor buljongterninger med smaksforsterker og salt)

Spis kjøtt fra friske dyr, og spis hele dyret. Vi blir hva vi spiser. Spiser vi friske dyr, blir vi også friskere. Tar vi hensyn til dyrevelferd, vil det gi oss mer helsevennlig og smakfullt kjøtt. Gi barna en kraftfull barndom – kok kraft på bein og spis innmat.

Spise lavt i næringskjeden. Mer planter, mer frukt og grønt.

Drikk springvann. Vann fra springen er mer bærekraftig enn flaskevann

Velg fisk fra bærekraftige bestandeler – og etter sesong

Ikke kast mat. Gi barna muligheten til å bli kjent med og få en relasjon til råvarer. Lag mer mat fra grunnen av, og vi kaster mindre.

Handle til og fra jobb eller gå en tur til butikken. Da handler man som regel ikke mer enn det man trenger, og vi får god mosjon på kjøpet.

Kilder: Matguiden til Fremtiden i våre hender og manifestet fra nordisk kjøkken (Ny Nordisk Mad).

FAO (Food and Agriculture Organization of the United Nation) definerer begrepet «bærekraftig kosthold» som miljøvennlig. Et bærekraftig kosthold er et kosthold som bidrar til mat- og ernæringssikkerhet og til et sunt liv, som beskytter og respekterer biologisk mangfold og økosystemer, er kulturelt akseptabelt, tilgjengelig, økonomisk rettferdig og rimelig, ernæringsmessig adekvat, trygt og sunt, og optimaliserer naturlige og menneskelige ressurser.