Lubne småtroll skal ikke slankes


-->

Denne karen holdt seg godt over vektkurven. I dag hadde jeg sikkert fått beskjed om å slanke gutten.
Han elsket morsmelk. Han er nå 17 og har ikke et gram fett for mye på kroppen.







































Flere aviser har den siste uken skrevet om lubne småtroll som står i fare for å bli overvektige når de blir større. For å nå målet om lavere gjennomsnittsvekt hos barn, anbefaler noen helsestasjoner (kommuner) barnehagene å servere ”lettmat” til både tykke og tynne barn. Igjen snakkes det om næringsstoffer og kalorier, og ikke om det viktigste, - hvilke råvarer og hvilken mat barna spiser.


Bort med smør, yoghurt naturell, helfete oster, brunost og alt som godt er. På bordet skal det stå brød uten frø, soyamargarin, skummet melk, magert pålegg med lange ingredienslister, fiskepuddinger fulle av tilsetningsstoffer og karbohydrater, og andre nymoderne påleggsvarianter med fin emballasje. Helsedirektoratet sier barn bør spise fire ganger til dagen, og tre av måltidene bør være brødmåltid. Norske barn fôres med industriprodusert brød bakt på hvete med høyt innhold av gluten, tilsatt ekstra hvetegluten, gjærstoffer (trengs i store mengder siden hevetiden er kort), salt og andre tilsetningsstoffer til det bobler i tarmene på dem. Hvorfor gi barna mye brød når brød er vår største bidragsyter til salt i kostholdet? Brødet er av finmalt mel, uten klumper (frø) og ikke av det groveste. Norske barn har kanskje svakere tenner enn sine naboer som har rugbrød med frø til frokost?



Helsestasjonen svikter på kostholdsveiledning

Jeg er svært skeptisk til råd om å slanke babyer og spedbarn. Det at 4 av 5 foreldre gir babyene sine industrifremstilt barnemat, viser at helsevesenet har sviktet på kostholdsveiledning. I stedet for å prate om slanking, bør foreldre få veiledning og tips om hvordan lage mer mat og barnemat fra grunnen av. Lite forskning er gjort på effekten av et stort forbruk av bearbeidede industrigrøter som er svært søte på smak Mange av grøtene har høyt innhold av enkle karbohydrater. At helsestasjonen anbefaler foreldre å gi barna søte industrigrøter fordi de er tilsatt jern, er for meg et mysterium. Hva om  det er en sammenheng mellom høyt inntak av industrigrøter og industriprodusert barnemat og fedme? Industrigrøt er ingen råvare, det er et bearbeidet produkt. Og bearbeidet mat, ferdigmat, hel- og halvfabrikata er fundamentet i vår overvektsproblematikk, og har bidratt til fremmedgjøring og feilernæring.

Vi trenger mer forskning på følgene av et høyt forbruk av industriens barnemat, og vi trenger mer forskning rundt barnehager som serverer barn naturlige og økologiske råvarer.



Bort med magert

MAGERT - smak på ordet. Jeg tror få av oss velger frivillig å leve livet på magert kosthold, stå opp til magert pålegg hver morgen. I min verden finnes ikke magert pålegg - ikke magert kosthold heller. I min verden er det dårlig pålegg som blant annet inneholder smakforsterkere, aromastoffer, mye salt og sukker og andre tilsetningsstoffer, og godt pålegg som er laget av rene og gode råvarer. Et godt kosthold er for meg naturlige og gode råvarer som ikke er blitt tuklet med.

Flere og flere foreldre ønsker at barna får servert naturlig og ordentlig mat i barnehagen og på skolen. For å konkretisere hvor enkelt det kan gjøres, har jeg følgende menyforslag som ville resultert mette og fornøyde barn, og sannsynligvis gitt gode resultater både med hensyn til læring og helse:

- havregrøt til frokost kokt på helmelk. En hjemmelaget frokostblanding med yoghurt naturell, honning og bær (gjerne frosne blåbær fra skogen)

- suppe kokt på naturlig kraft (ikke buljongterning, men kraft av friske dyr) - alt fra grønnsaksuppe, kjøttsuppe, fiskesuppe eller kyllingsuppe - her er det bare fantasien som setter grenser!

- sprøytefri frukt og gjerne grønnsaker med god dressing om de skulle bli sultne før de skal hjem.


Større bevissthet om hva maten inneholder og mer hjemmelaget barnemat tror jeg er veien å gå. Vi trenger å øke råvare– og matvarekunnskapen i samfunnet, og særlig blant de som jobber med barn og unge, samt øke ferdigheter i hvordan lage mat fra grunnen av. Vektpilen hadde pekt litt annerledes om vi hadde begynt å snakke om råvarer i stedet for kalorier og servert barna naturlig mat. Naturlig mat er god omsorg. Bort med magert kosthold, inn med naturlig mat og rike matopplevelser!