Lanseringen av nye matpakke- og matboksbøker har blåst nytt liv i matpakkedebatten. I artikkelen «Glade matpakker» forteller en av forfatterne, Susanne Kaluza, at det av og til kanskje kan være morsommere å spise en brødskive formet som en stjerne, en fiskepudding formet som en hai, et kokt egg formet som et hjerte eller Mikke Mus-mango. Barn vil jo helst ha det morsomt hele tiden, også når de spiser! Men hva med voksne?
Matbokser er trendy. Designmuffins likeså. Det lages snart ikke muffins uten at de dekoreres med konditorfargede kremer og spiselig pynt bestilt fra utlandet via internett, hvis man ikke er så heldige å ha en spesialbutikk i nærmiljøet. Gourméklubber har vært og er trendy. Er man medlem i en gourméklubb, må man helst imponerer med mystisk skum og sensuell damp, og holde på med forberedelser og tilberedning i dagevis. Det skal ta tid – det skal være avansert, for vi liker å skryte litt. Men hverdagsmaten, det er ikke like stas!
Når matmagasiner begynner å ligne interiørblader kan man stille spørsmålet om hvorfor man lager mat. Er det for å ha noe å vise frem? Når det ikke er plass til flere møbler i huset, når vi har pusset opp to til tre ganger allerede, når vi ikke har flere ideer til bilder vi kan legge ut på facebook eller blogg, da kan det være kjekt å finne seg en ny designhobby – matdesign.
 |
| Hver dag er en fest... (Foto: margit vea) |
Selv har jeg, av flere årsaker, aldri vært tilhenger av å servere barn «Mikki Mus-mat». Barn trenger å øke sin spisekompetanse, og det gjør vi ikke ved å gjøre måltidet til en underholdningssituasjon. Jeg er heller ikke blant dem som prioriterer å bruke tid på å stasje blåbærmuffinsene – de ser fristende ut selv uten rosa glasur og lilla blomster. Smaker bedre gjør de sansynligvis også. Og hvorfor være med i en gourméklubb når hver dag er en «fest»?
