tirsdag 20. juni 2017

Ønsker dere matkurs i deres barnehage?

-->

MATKURS
Naturlig mat – den beste start



Foto: Vincent Hansen - MatkanalenTV, 2015

 

 "Takk for flott foredrag, gode smaker og stor innsats under konferansen. Det ble veldig vellykket – og spesielt min kommuneadministrasjon var i fyr og flamme etterpå.
De kan tenke seg å bruke deg igjen i nettverket til både kommunale og private barnehager i kommunen."

Ønsker dere foredrag eller matkurs for dere barnehager? Vi som er kursholdere i Margit Vea ønsker å inspire og veilede barnehager i hvordan de enkelt kan lage god og næringsrik mat i barnehagen.

Margit Vea matkurs vektlegger:
1. Maten skal smake godt og være god for både kropp og sjel
2. Maten skal være næringsrik og variert
3. Rene, lokale råvarer etter sesong og tradisjon
4. Ren mat uten juks og kjemiske sprøytemidler

Kurs, varighet 2 - 2 ½ time: 7500 + matutgifter (dere kan handle inn noen av råvarene selv hvis ønskelig)
Foredrag, 1 time: 4000, - + ev. matutgifter hvis dere ønsker noe demo.

Tema:
- korn, grøt, frokostblandinger og hvordan bake saftige brød på en enkel måte (ev. surdeigsbrød). Vi serverer smaksprøver på hjemmelaget kornblanding og grøt som ikke trenger kokes. 
- grønnsaker og dipper, enkle pålegg og salater ut fra sesongens råvarer
- enkle middager: kraft, suppe og fisk  
- forslag til dessert og pålegg som hjemmelaget "sjokoladepålegg", nøtteost
- mat som pedagogisk verktøy, barn liker det de får være med å lage.
Vi berører også tema som turmat, allergier og intoleranse. God tid til spørsmål.

Tilbakemelding
I kommunen vår jobber vi aktivt med å være helsefremmende barnehager hvor kostholdet er en stor del av dette. Vi inviterte Margit Vea til å holde kurs for alle barnehageansatte på bakgrunn av det engasjementet hun viser for ekte og ærlig mat. Alle kursene var fantastisk inspirerende. Margit har en utrolig evne til å formidle, hun har mye kunnskap og hun lager deilig mat som faktisk ikke tar så lang tid å lage eller er for komplisert. Vi fikk gode tips til mat, men også så mye kunnskap om mat og råvarer og hvordan man enkelt bruker matlaging som pedagogisk verktøy Jeg har fått mange tilbakemeldinger på kurset og alle er positive! (Marianne V. Grøttheim, folkehelsekoordinator Sømna kommune)

torsdag 25. mai 2017

Babymatkurs på nett




"Tusen takk for et supert kurs! Det var såååå godt å bli minnet på hvor enkelt det er å lage god mat fra grunnen av!"

"Tusen takk for veldig informativt og kjekt kurs. For meg var det akkurat det jeg ønsket at kurset skulle være."

Det er svært hyggelig å få slike tilbakemeldinger på babymatkursene vi tilbyr via nettet. Vi ønsker å kunne tilby babymatkurs til alle, og har nå hatt flere nettkurs for de av dere som ikke fysisk har mulighet til å delta på våre babymatkurs. Vår kursholder Mette Kahrs Dykesteen fra Bergen, holder vår babymatkurs på nett.
"Det er så lett å glemme hvor enkelt det er å lage god mat fra grunnen av  i en hektisk periode med små barn. Takk! Her skal det bli mye god mat på de store og etter hvert den lille. Jeg har litt spørsmål, men fikk ikke skrevet dem ned under kurset ( måtte multitaske litt med en baby), så skal se opptaket på nytt og notere meg dem. Takk igjen for masse inspirasjon. Jeg kommer tilbake med spørsmål :)""

Nettkurset har flere fordeler. Du kan stille spørsmål mens du ser kurset, om ikke kan du sende oss spørsmål i ettertid. Du kan også se kurset på nytt, sette på pause eller se det flere ganger. Du får kanskje svar på spørsmålene underveis. Sendingen er tilgjengelig i 5 dager.

Du får tilsendt kurshefte med oppskrifter. Her er det mange gode tips og oppskrifter for de minste (som også passer for eldre barn og resten av familien). Hvis dere ønsker boken "Babymat- det første året," får dere tilbud om å kjøpe den til 275,- kr.
Kurset er lagt opp som de andre kursene vi holder. Hva barnet får å spise det første leveåret har stor betydning for barnets helse videre i livet. Vi demonstrerer hvordan lage mat som gir gode smaksopplevelser og næring, har fokus på ekte og rene råvarer uten sprøytemiddelrester og syntetiske tilsetningsstoffer.
Vi lager barnets første moser, den beste babygrøten og gir gode tips om gode råvarer og hvordan kombinere babyens mat med det familien ellers spiser. Barn lærer å like den maten de blir tilbudt. Dere får også mange gode råd og tips som hele familien vil ha glede og nytte av.

Passer for deg som er gravid eller har barn under 1 år.
Du finner info om neste kurs på nettsiden vår her.

"Jeg synes det var veldig greit å kurset på nett, og kjempe pluss at du kan se gjennom det en gang etterpå. Da fikk jeg svar på alle spørsmålene jeg hadde også :)"





lørdag 11. mars 2017

Måltidsglede - sunt for alle?


(Kronikken sto på trykk i Stavanger Aftenblad 7. mars. 2017)

 

Helsevesenet bør bli flinkere til å fremme oppdatert forskning rundt mat og kosthold, etablere kostråd som gjør det enklere å ta gode valg for «store» og «små» økosystem, valg som beriker tarmfloraen og styrker immunforsvaret. 

 

Balansen mellom mikroorganismer i jord, dyr og mennesker har stor betydning for jordas, dyrenes og menneskets helse. Hver og en av oss er et lite økosystem i et større økosystem. Maten vi produser og maten som havner på tallerkenen må gjenspeile respekt for miljø, dyr og mennesker. Vi kan ikke snakke om kosthold som skal være bra for mennesker uten å snakke om hvilket kosthold som er bra for dyr og miljø.
Mat- og måltidskonferansen Måltidsglede – sunt for alle, arrangeres i Stavanger tirsdag. Regjeringen skal presentere den nye handlingsplanen for kosthold, og bærekraft er også på programmet. Et av temaene er de norske myndigheters kostråd og FNs bærekraftmål som ramme for arbeidet med den nye handlingsplanen. FNs bærekraftmål jobber for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.
Dette er gode mål, men jeg er blant dem som mener kostrådene ikke samsvarer med FNs bærekraftmål så lenge de anbefaler produkter som soyamargarin, mager ost, oppdrettsfisk og magert kjøtt, samt svartmaler naturlige og rene råvarer som smør. Slike råd er derimot en gavepakke til matindustrien som vil fortsette å produsere mat som skader miljøet, dyr og mennesker.

Vår indre jord i ubalanse

Det er nettopp økosystemenes helsetilstand som bør legges til grunn når vi snakker om mat. Forskere gir oss advarsler om at endringer i tarmfloraen er en like stor trussel mot folkehelsa som antibiotikaresistens. Vi får ikke kroppen til å fungere optimalt når kroppens økosystem er i ulage, når vår indre jord er fattig på næring og mikroorganismer. Dette har stor betydning i forhold til utvikling av fedme, type 2 diabetes, matoverfølsomhet, glutenintoleranse uten cøliaki, irritabel tarm, muskel- og skjelettsykdommer, psykiske sykdommer, blant annet ADHD og autisme, og autoimmune sykdommer.
Problemet oppstår ofte etter langvarig og sterk antibiotikabehandling tidlig i livet: «Etter en sterk antibiotikabehandling jeg fikk for en betennelse jeg hadde i kroppen, fikk jeg diagnosene ADHD, ME og MS.» Kvinnen i 20-årene deltok på et matkurs. Hun hadde ikke fått noe veiledning fra helsevesenet om hvilket kosthold som styrker tarmhelsen, hvilket kosthold som kunne hjulpet henne til å bli friskere og gjort noe med årsaken til alle diagnosene hun hadde fått. Jeg har mange eksempler.

Kosthold sett på som alternativ behandling

På kursene jeg holder om mat som leger tarmen og styrker immunforsvaret, har jeg møtt mange mennesker som har gjort inntrykk på meg og inspirert meg til å fortsette å formidle både teoretisk og praktisk om hvor viktig levende og frisk mat er for både den fysiske og psykiske helsen.
De som «tar skjeen i egen hånd» og bruker mat som medisin, blir ofte møtt med skepsis og argumentet om at det ikke er «klinisk bevist». Forteller de for eksempel at de drikker mye kraft, som syke gjør i mange andre kulturer, blir de gjerne møtt med hevede øyenbryn og skepsis. Mat, det mest naturlige vi kan gi kroppen vår, blir sett på som alternativ behandling i for eksempel behandling av ADHD og autisme.
Jeg har hatt tett kontakt med foreldrene til blant annet et barn som fikk diagnosen autisme (etter sterk antibiotikabehandling). De ville selv gjøre det som var mulig for at barnet deres skulle bli friskt. Foreldrene la om kostholdet, og barnet har gjort store fremskritt. Den pedagogisk-psykologiske tjenesten i kommunen (PPT) er enig i at kostholdet har hatt innvirkning på barnet, og barnehagen er overbevist om at kostholdet har bidratt til fremgang hos barnet.
Forsker Martin J. Blaser, forfatter av boken «Mikrobemangel», sier mye tyder på at tarmmikrober er knyttet til den tidlige utviklingen av hjernen. Det er kjent at autisme og ADHD kan oppstå på grunn av ubalanse i tarmfloraen, og kosthold som «restaurerer» tarmen og beriker tarmfloraen, burde i større grad vært brukt i behandling. Vi har altfor mange barn som lider unødig, og foreldre med store bekymringer.

Alle har rett til måltidsglede

Under Andreas Viestads innlegg «Antidietten» på fjorårets konferanse, satt tilhørerne i salen og flirte. I realiteten lo forsamlingen av en store deler av Norges befolkning. Jeg ser humoren og skjønner poenget til Viestad, som også er opptatt av ren og næringsrik mat. Det tragiske er at det er mange som i sin fortvilelse prøver både én og to dietter i håp om å få bedre helse.
På vegne av alle dem jeg møter og kjenner som bruker kosthold som medisin, håper jeg ministrene og deltakerne under årets konferanse tar disse menneskene på alvor. Barnehager og skoler møter økende utfordringer vedrørende barn som blir syke av et norsk kosthold bestående av næringsfattig og glutenrike brød, pasteurisert melk, sukker og livløs og ødelagt mat beriket med tilsetningsstoffer. Disse barna har også rett på måltidsglede – et kosthold som er sunt for alle!
Forandring tar tid, men for de som trenger hjelp, er tiden kostbar. Helsevesenet bør bli flinkere til å fremme oppdatert forskning rundt mat og kosthold, etablere kostråd som gjør det enklere å ta gode valg for «store» og «små» økosystem, valg som beriker tarmfloraen og styrker immunforsvaret. Valg som resulterer i en tallerken som gjenspeiler respekt for mennesker, dyr og miljø.

torsdag 9. februar 2017

Har barnet ditt ømfintlig mage?

-->
(Illustrasjonsfoto: Thomas Mortveit)

 Mange opplever at babyen deres har problemer med magen. De kan ha forstoppelse eller kaster opp maten de får. Her får dere høre historien til en mor om hvilke erfaringer hun har, og hvordan hun løste utfordringene. Til slutt får dere noen råd om hvilken mat dere kan gi barnet som kan styrke barnets tarmer. 


Jeg har blitt spurt om å skrive et gjesteinnlegg her på bloggen til Margit, hvor jeg deler mine erfaringer rundt det å ha barn med allergier og intoleranser. Jeg har to gutter, 4 ½ år og 1 ½  år. Begge har hatt, og har, utfordringer i forhold til mat.
Da jeg fikk første barnet mitt for 4 ½ år siden, ville jeg lage all maten til han selv. Dette falt helt naturlig for oss, siden vi lagde all maten vi spiste selv fra grunnen av også. Første gang jeg introduserte ham for en glutenholdig grøt (han var rundt 8 måneder) kastet han opp. Reaksjonen kom ca. 30 min etter måltidet, og han tømte seg helt. Jeg syns det var litt rart, men tenkte ikke mer over det. Neste dag fikk han en ny smaksporsjon med grøt, reagerte han på samme måte. Da begynte jeg å tenke over om det kanskje var en sammenheng, han hadde jo fått glutenfri grøt tidligere uten å ha den reaksjonen. Jeg gikk tilbake til grøt laget på hirseflak, og dette tålte han helt fint. Han kunne ha litt hard mage til tider, men så lenge jeg hadde en god teskje kokosfett i grøten hans, fungerte magen veldig bra! Glemte jeg fettet, fikk han hardere avføring. Alt dette var før jeg hadde lest meg så mye opp på babymat som det jeg har nå. Etter en måneds tid testet jeg igjen med glutenholdig grøt, og han kastet opp igjen. Skulle han ved et uhell få i seg noe gluten, kastet han opp ca 30 min etter inntak. Han ble derfor, i samråd med helsestasjon og lege, satt på glutenfri kost. Samme reaksjon fikk han når han spiste egg, kastet opp så og si rett etter et måltid med egg.
Jeg har alltid hatt en interesse for mat og kosthold, og hvordan dette påvirker oss. Jeg har selv hatt mine utfordringer i forhold til mat, og en mage som ikke alltid spiller på lag med meg. Jeg merker så utrolig godt på kroppen min når den har fått noe den ikke liker så godt, jeg blir rastløs, får urolig mage og humøret blir deretter.
Eldste sønnen har alltid vært glad i mat og utviklet seg fint! Han smakte på alt som liten – noe han gjør fremdeles – og det har virkelig vært gøy å lage hjemmelaget mat til han! Sånn sett har jeg nok vært heldig. Det er så mye mer næring og så mye bedre for barna om man vet hva man putter i maten deres – og det tar heller ikke lengre tid. Stort sett hadde jeg maten hans klar på 10, maks 15 minutter.
Vi fikk vår andre sønn. Da han var 6 måneder var jeg optimistisk da det virket som han tålte det meste av mat. Han var aldri interessert i mat på samme måte som broren, nektet å åpne munnen for å smake og det meste ble spyttet rett ut igjen. Han fikk styre matinntaket sitt selv, spise selv (babystyrt mattilvenning)– det var eneste måten å få han interessert i maten på. Det gikk lang tid uten at han fikk i seg noe særlig, men når han var rundt 8-9 måneder hadde han så smått begynt å få i seg litt mat, men det var ikke mye. Da vi den juleferien var på fjellet, stoppet magen hans helt opp. Det gikk flere dager før han fikk tømt seg. Slik hadde han egentlig alltid hatt det. Etter hvert som dagene gikk merket jeg at han var plaget med dette, han sovnet ikke på kvelden. Han sov dårlig på nettene, var vanlig at vi var våkne med han 3 timer hver natt. Han brukte et par timer på å sovne, og hadde ofte en rap eller promp før han sovnet.
Huden hans ble også verre, ble tørr og han fikk litt atopisk eksem. Etter en måned spurte jeg Margit om hun hadde noen gode råd, jeg fant ikke helt ut av sammenhengen. Jeg hadde allerede kuttet korn fra maten hans da jeg syns det ble verre når han inntok dette. Jeg ble anbefalt av Margit å forsøke å kutte korn helt fra både min diett og hans diett. Etter en liten uke på denne dietten løsnet magen. Det var en lettelse, han satt ikke lengre med tårer i øynene, knallrød i fjeset for å presse ut en liten ert. Han sov natten igjennom (med unntak av en amming), og han la seg stort sett uten problemer.
Helt siden han var baby var jeg forsiktig med melkeprodukter i min kost, da jeg merket at om jeg spiste for mye av dette så ble han dårlig. Han gulpet mer, og prompet mye. Men det var først etter at han startet med mat at han fikk eksem. Når jeg kuttet alt av melkeprodukter hos meg selv, inklusiv matvarer med spor av melk, forsvant også eksemet.
Nå merker vi fort om han får i seg noe han ikke tåler, er det melk går han rundt og gulper, og får gjerne hikke. Det atopiske eksemet kommer også tilbake. Er det gluten stopper magen litt opp, og vi får igjen våkenetter. Han sitter også opp til 10-11 tiden på kvelden og venter på den ene rapen før han kan sovne.
Hos eldstegutten var det nok umodne tarmer, han har vokst av seg allergiene sine. Om yngstemann også bare har umodne tarmer eller om han har allergier det får vi vente og se til han blir litt eldre.
 --------

Tips: 

- Vent med korn til barnet er større og tarmene mer modne, minimum 9 måneder.  
- Gi barnet kraft kokt på friske dyr, og grønnsaksmoser i starten. Kraftdrikk er supermat og leger innsiden av tarmen til babyen.
- La barnet få rikelig med godt fett. Tran er viktig, og smør om barnet tåler melkeprodukter, om ikke gi det ferkspresset kokosolje og eller fett fra dyr (via kraft blant annet). 
- Server barnet eggeplomme fra starten av.
- Lever er næringsrik mat. Ha de i grønnsaksmosen eller lag leverpostei.
- La barnet helst få fersk, hjemmelaget mat



tirsdag 10. januar 2017

Vidløftige drømmer for 2017

-->
Året 2017 er i gang, og jeg har mange drømmer for dette nye året. Disse drømmene vil jeg jobbe for å få realisert, og jeg inviterer helseministeren, leger, rektorer, lærere, barnehageansatte, helsesøstre og alle dere foreldre til å ta del i disse drømmene sammen med meg.
 
1.     Alle barn og ungdom i norsk barnehage og skole får servert suppe minst en gang i uken, helst hver dag. Da tenker jeg selvfølgelig ikke suppe laget på buljongskvip, men suppe laget på kraft fra næringsrike kraftbein. I tillegg kan de få en kålrotskive og hjemmelaget smoothie av kefirmelk, frukt og bær. Dette hadde gjort underverker!
2.     Alle barn skal fra og med dette året serveres meierismør i barnehage og skole. Margarinen forvinner for alltid...
3.     Alle kiosker i ungdomsskoler og videregående skoler (som de underlig nok kaller kantiner) blir lagt ned. Dette fordi kioskene ikke selger mat, men søppel (som for eksempel nudler, iste og Litago), som forurenser kroppens fantastiske økosystem og tåkelegger pannelappen, en tåke som dessverre ikke ser ut til å lette før langt ut på ettermiddagen, med de følgene at den også påvirker leksearbeidet. 
4.     Det blir slutt på at elever i ungdomsskolen får gå i butikker i store friminuttet. Lærerne slipper da å bruke mindre tid på å beslaglegge brusflasker, og får mer tid på undervisning. Samt vil tåken i pannelappen på ungdommen lette noe tidligere på dagen, noe som vil gi dem fantastiske muligheter til å få med seg mer av undervisningen, samt få unna lekser i rekordfart.
5.     Det blir forbud mot markedsføring og salg av energidrikker. Og hvis det skulle være salg, ble aldersgrensen satt til 18 år. Da kan de likesågodt velge øl og vin i stedet – noe som er bedre.
6.     Det vil i alle butikker bli mulig å kjøpe langtidshevet brød og surdeigsbrød uten ekstra tilsatt hvetegluten og andre kjemikalier, bakt på næringsrikt korn. Det blir også mulig å kjøpe upastaurisert melk (med gode enzymene som hjelper til med fordøyelsen). Vi vil ha en reel mulighet til å unngå brød og melk som ødelegger tarmhelsen vår, som foringer livskvaliteten vår.
7.     Alle helsestasjoner vil bruke mer tid på å trygge foreldre i at de selv kan lage god og næringsrik mat til babyene sine, og at de som er usikre får tilbud om å lære hvordan.
8.     Leger vurderer først om det er noe pasientene kan gjøre med kostholdet (noe de bør spise eller ikke bør spise) som kan bidra til at de blir friske, før de anbefaler medisiner. Mat gjør noe med årsaken, tablettene tar symptomene.
9.     Vi skal snakke mer om kvaliteten på maten enn næringstoffer og kalorier.
10.  Det skal bli lettere å velge den gode maten, sprøytefri, lokalprodusert og fersk mat med liv.  God mat blir normalen! Det blir også å kjøpe fisk fra hobbyfiskere på kaier langs hele norskekysten, tenk det! 

Noen vil si jeg er fryktelig naiv. Det har jeg alltid vært, og det har alltid vært lov å drømme.... 


mandag 12. desember 2016

Velg trygge hudpleieprodukter til både deg selv og barna!


Vår samarbeidspartner Kathrine Wegner Lønning er gjesteblogger i dag. Hun vil fortelle oss hvorfor det er viktig å velge riktige kremer til både oss selv og barna. 
Huden er vårt største organ. Ca 60% av de vi smører på huden, går inn i blodomløpet vårt. I tillegg til hva vi spiser, har vi en stor anledning til å påvirke hvilke stoffer vi ønsker å ha i kroppen vår!
Hudpleiebransjen (som de fleste andre bransjer) er styrt av sterke, kommersielle krefter, hvor profitt står i høysete. Flesteparten av de produktene vi bruker daglig, inneholder en skremmende stor andel ingredienser som enten er uttørkende, irriterende, allergifremkallende eller i verste fall hormonforstyrrende. Sistnevnte kan forårsake kreft.

Ved å benytte naturlige, helst økologiske, ingredienser som kroppen enkelt kjenner igjen, vil den kunne utnytte næringsstoffene på en bedre måte. Resultatet blir dyptvirkende og langvarig. Slike ingredienser er heller ikke skadelig for miljøet.

Hvordan gå over til trygge produkter?
Ønsker du å gå over til et mer naturlig og økologisk (giftfritt) liv, kan det være lurt å ta det steg for steg. Om en prøver å endre alt på en gang blir det for overveldende og en kan miste motivasjonen. Fokuser på det en bruker mest av / største deler av kroppen, og hva babyen din trenger. Start med å sjekke baderomsskapet og lese gjennom ingredienslistene på produktene. Husk at mors giftstoffer overføres til barna ved amming, så en må være oppmerksom på hva en smører seg selv med også. Eksempelvis kan det være en god start å bytte ut egen sjampo, dusjsåpe og fuktighetskrem, samt vaskeservietter og stellekrem til babyen din. Disse produktene brukes mye, og reduksjonen av giftstoffer blir stor.

Tips til babystell, om du ønsker å ha noe i badevannet: kjøp en god, økologisk mandel, kokos eller olivenolje i dagligvaren! Såpe trengs svært sjeldent. Bruk også olje til å vaske stumpen med. Dette funker 10 ganger bedre enn såpe

Generell regel: Les ingredienslistene, kjøp kun produkter hvor du kan uttale / forstå hva ingrediensene er. Det du ikke kan uttale selv, vet kroppen mest sannsynligvis ikke selv hvordan den skal ta i mot det.

Hvilke produkter har Naturboden som egner seg til foreldre, babyer og barn?

Naturboden.no tilbyr et merke som er håndplukket fra det engelske markedet, Raw Gaia som tilbyr et bredt utvalg hudpeieprodukter beregnet for folk som har høye krav til kvalitet, i tillegg til at de skal være trygge. I utgangspunktet er produktene tiltenkt folk med hudproblemer som psoriasis, eksem, rosacea, men fungerer også utmerket til folk med vanlig, tørr, moden, ungdom eller kombinasjonshud.

Alle våre produkter 100% naturlige og plantebaserte (Veganske). De er i den grad det er mulig også 100% økologiske. De er i tillegg rå (kaldpresset og kaldprosessert). All godheten i ingrediensene (vitaminer, mineraler, enzymer og antioksidanter) blir ivaretatt under produksjon. De blir omtalt som Skin Food, for det er det de er. Mat for huden.
Her er ett lite utvalg av to produkter som passer veldig godt til baby / barnehud. Vi har fått uttallige tilbakemeldinger fra flere fornøyde småbarnsforeldre som blir overrasket over hvor god effekt disse produktene har på enten sår stump (Baby Cream), eller rødflammet hud etter utedager i kuldeperioder (Shea Body Butter.

Elsket av mødre som salve til sår stump, utslett eller tørr hud. Fungerer også utmerket for de med Rosascea hud, som ansiktskrem.

Vår rene, økologiske, uparfymerte krem inneholder oppmalt ringblomst, kamfer og Johannesurt av ferske økologiske blomstrerplanter.

Denne fuktgiveren er spesielt godt egnet for babyer, små barn og folk med sensitiv hud da det forekommer ingen risko for irritasjon eller kløe. Kremen passer perfekt for å lindre bleieeksem, eksem, psoriasis, kløe og ømfindtlig hud. Den har også lindrende effekt på insektsbitt og rødflammete hud. 


Rik på Vitamin A, E og F. Kan brukes til hele ansiktet og kroppen, i tillegg som lipsyl, håndkrem og kuldekrem. Den er velegnet til mykgjøring av arr, tørr og sprukken hud på albuer og hæler. Den mykgjør og reparerer tørr og sår hud i forbindelse med eksem, solbrenthet og arr, samtidig som den gir god beskyttelse. Shea Butter sies å ha solfaktor tilsvarende 8.

Ta gjerne en titt hos oss i Naturboden.no for å se om dere finner noe dere liker, og kontakt oss gjerne om dere lurer på noe angående produktene.

I anledningen av å være gjesteblogger for Margit Vea AS, gir vi alle lesere en adventsrabatt i form av en rabattkode (MVEA15) som gir 15% rabatt på alt i vår nettbutikk.


God jul!


onsdag 30. november 2016

Julekalender på Margit Vea AS instagram



























I år blir det julekalender på instagramkontoen margitveaas. Vi har mange flotte gaver og tips vi vil dele med dere! For å vinne må dere følge oss på instagram, kommentere bilder til trekningen dere ønsker å være med i, og tagge en venn. Vi trekker vinner av dagens luke påfølgende morgen. Alle som kommenterer i desember er med i trekningen om hovedgaven som vi trekker julaften.