mandag 12. september 2016

Fem gode råd om babymat


 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
I forbindelse med utgivelsen av Babymat - det første året, ble jeg intervjuet av Dagbladet. 
Jeg gav i den forbindelse 5. råd "hovedråd" om babymat, og det er disse:
  1. Sørg for variasjon. Introduser gjerne én smak av gangen, så barnet får kjenne hva en gulrot eller potet smaker. Deretter kan du blande smakene.
  2. Sørg for nok fett. Babyer trenger variert fett, bruk meierismør, kokosfett og ferskpresset olivenolje av god kvalitet.
  3. Ta hensyn til tarmen. Begynne med milde, lett fordøyelige grønnsaker.
  4. Velg mat som er fri for gift og sprøytemidler.
  5. La mat som gir gode smaksopplevelser. Ikke mos den mer enn nødvendig. Vær ikke redd for krydder. Barn liker smaksrik mat.
Du kan lese hele saken her. 

lørdag 10. september 2016

Foreldrene sitter og spiser ferske, nykokte grønnsaker med smør på, som babyen fint kunne spist, mens sjarmtrollet får hermetisert mat på glass. Hvorfor er det blitt slik?

Å lage babymat er så enkelt at det skulle ikke vært behov for en kokebok om dette temaet. Dessverre er babymat blitt en komplisert sak. Så mange som fire av fem foreldre gir barnet sitt industriprodusert mat hele første året i livet.

Babymat
(Foto: Edgar Bachel)
Mange bekymrede foreldre
«Får barnet ditt nok jern?» er et spørsmål mange mødre får når de sier de lager babygrøten fra grunnen av. Det er mange foreldre som er fra seg av bekymring, og som lurer på om barnet får i seg nok jern, B12 og jod. Matindustrien, og til en viss grad helsevesenet, har gjennom flere år klart å innbille foreldre at det industriproduserte alternativet er bedre enn maten de lager selv.
En mor fortalte meg at hun så på seg selv som naiv siden hun ikke leste ingredienslisten bak på glassene. Få har grunnleggende kunnskaper som skal til for å kunne forstå de kompliserte ordene som står på emballasjen. Et komplisert språk og mye prat om ernæring når det veiledes om babymat, forsterker følelsen av usikkerhet og fratar foreldre tro på at de selv klarer å gi barnet god nok mat. Budskapet er at det tryggeste er å overlate det til industrien og alle dens spesialister i Sveits, eller hvor de enn oppholder seg.

Matindustrien påberoper seg sannheten
Kunnskap er makt. I denne sammenhengen er det matindustrien som påberoper seg sannheten og som har makten. På en av produsentenes nettsider står det blant annet dette: Små barn trenger mer fett enn voksne, men riktig type fett. Våre retter har derfor et lavt innhold mettet fett, og en god balanse mellom fettsyrene omega-3 (alfa-linolensyre) og omega-6 (linolsyre).
Produsentene mener de vet hva som er riktig fett for små barn, at maten inneholder lite mettet fett, at babyer skal ha lite mettet fett. Merkelig er det, at morsmelken fra naturens side inneholder mye mettet fett. Er det ikke mer naturlig at den første maten babyen får, bør inneholde fett som i morsmelken? Argumentet om lite mettet fett er et av flere utsagn som, etter min mening, ”ikke henger på greip”.

Babyer spiser mat – ikke næringsstoffer
Maten er blitt en ”ting” (næringsstoffer) vi pakker inn i emballasje. Vi har beveget oss bort fra naturen, bort fra råvarene slik de opprinnelig var. Det som i utgangspunktet er naturlig, ren og levende mat, blir i vårt moderne samfunn omtalt som ”alternativt”. Det å lage mat fra grunnen av, er ikke noe ”alternativt” – det er det mest naturlige i verden. Hvis begrepet ”alternativ barnemat” skal brukes, bør merkelappen settes på den industriproduserte maten. Hvetemel, skummetmelkpulver, appelsinjuicekonsentrat, syntetisk vanilje og raffinert palmeolje hører ikke til ingredienser jeg ville kokt grøt av.

Enkelt å lage babymat selv
Foreldre kan lage bedre babymat selv, og de trenger ikke være gourmékokker for å få det til. Mange erfarer at barnet blir roligere, mer harmonisk og sover bedre når de tar skjeen i egen hånd, når de lager maten selv.
I stedet for å stille kritiske spørsmål om jerninnholdet er godt nok i den hjemmelagede grøten, bør foreldre tilbys praktisk veiledning i hvordan de selv kan lage den så næringsrik som mulig. Det er mulig å lage all babymaten fra grunnen av!
Søte ferdiggrøtvarianter er beriket med jern for å kompensere for dårlig næringsinnhold og forebygge jernmangel. Men om man lager grøten fra grunnen av, kan den smaksettes med mos av tørkede aprikoser og bær som naturlig inneholder mye jern, og andre mineraler og vitaminer. Korn har også et naturlig innhold av jern, og de økologiske har ofte høyere innhold enn andre. Grønnsakmoser og middag bidrar også til å øke jerninntaket og er den beste maten i starten. Millioner av barn i resten av verden får ekte, ren og hjemmelaget mos av varierte grønnsaker i starten.

Grønnsaker og frukt er en god start for babyer
Det kan lønne seg å vente med kornprodukter som grøt og brød. Grønnsaker og frukt er lettere å fordøye for små tarmer, enn korn. Gulrot, søtpotet, potet og gresskar er fint å starte med. I tilvenningsfasen holder det å servere grønnsakene, kokt og most eller i større biter. Etter hvert kan barnet også få større middager. Næringsinnholdet økes betraktelig om grønnsakene kokes i kraft, eller dampes i ovnen. Hvis man har dampovn, kan grønnsakene dampes hele og med skall. Skrell dem når de er ferdig kokte. Bruk den mengden med væske som gir ønsket konsistens på mosen.

Kjøttkraft – et vidundermiddel det første året
En god kraft er noe av det beste du kan servere babyen din. Kraft inneholder fantastiske næringsstoffer, mange vitaminer og mineraler som babyen trenger. Den inneholder verdifulle proteiner, blant annet kollagen, som bygger opp barnets bindevev og skjelett. Barnet får i tillegg gode smaksopplevelser og større matlyst (maten smaker fantastisk med kraft). Å koke kraft er etisk og miljømessig fordelaktig, da man benytter seg av hele dyret.

Babymat
(Foto: Edgar Bachel)


























Kraft fremmer god fordøyelse og godt immunforsvar hos babyen, kan reparere skader, betennelser og ødelagte slimhinner i tarmen og motvirke mageknip, allergier og intoleranser. Kraftfull mat gir mer energi, styrke, spenst og større muskelmasse. Noen registrerer at barnet får tykkere hår og negler, friskere og penere hud, og at det faktisk sover bedre.
Kraften kan du bruke som base i moser, som utgangspunkt for gode middager, supper og sauser. Du kan også bruke den i grøt og i brøddeigen. La babyen din få kraft å drikke om den trenger ekstra næring.
Buljongterninger fra butikken er noe helt annet enn kraft. Hovedingrediensen i ferdigproduserte buljongterninger er ofte salt. I tillegg inneholder de ofte en del tilsetningsstoffer, for eksempel smaksforsterkere, aroma- og fargestoffer.

Hvordan koke kraft
Kraft kan kokes på bein fra alle typer dyr. Når det gjelder fisk og skalldyr, er det en rask prosess, da kraften ikke skal koke mer enn ca. 20 minutter, ellers vil den smake lim.
Du kan få mye kraft fra bein som er til overs fra koteletter, kyllingskrog og beinrester fra lammelåret. Beinmargen er fantastisk næringsrik og bidrar stort med både smak og næring i kraften. Kjøtt, fett og slintrer på beina gir dybde i smaken, og det kan være lurt å blande kraftbein med litt mer kjøttfulle stykker som oksehale eller bibringe. For ekstra smak bruner mange kjøttfylte bein, men det er ikke nødvendig til de minste.
Slik gjør du:

  1. Legg knokler og bein i en stor kjele og fyll på kaldt vann til det dekker beina. Kok opp, og skum av urenheter hvis du vil ha klar kraft. Oppvarmingen trenger ikke gå fort, gjør det heller sakte. Da har du kontroll over temperaturstigningen, slik at det ikke plutselig fosskoker.
  2. La kraften stå og trekke på 90 °C i 8 til 48 timer – jo lengre, jo bedre. Noen setter komfyren på svak varme, andre lar kjelen stå i ovnen på 80–90 °C. Kollagen løser seg opp under kokepunktet og blir til gelatin. Koker du kraften for hardt, kan den bli uklar. Om du er engstelig for å ha kokeplaten på over natten, skrur du den av om kvelden og fortsetter neste morgen. Hvis du koker kraft på bein med kjøtt eller hel høne, kan du ta ut kjøttet når det er mørt, etter ca. 2–4 timer. Pell kjøttet fra beina, og legg beina tilbake i kjelen.
  3. Sil kraften fra de utkokte beina, og ha den i passende emballasje. Du kan fryse ned kraft i isterningbrett til bruk i babymaten. Kraft i større emballasje må kjøles raskt ned for å bevare holdbarheten og unngå bakterievekst. Sett gjerne emballasjen i oppvaskkummen med kaldt vann, og rør i kraften. Hvis du har liten plass i fryseren, kan du koke inn kraften noe. Merk emballasjen godt med type kraft og dato.

mandag 29. august 2016

Babymatkurs i Tromsø - og resten av landet




























Det er ikke ofte jeg holder babymatkurs i Tromsø, men det skal jeg neste mandag, 5 september. Det ser ut til at det kommer en del folk til barseltreffet på St. Elisabeth, så det gleder jeg meg til!

Om du ikke bor i Tromsø eller andre byer hvor vi holder jevnlige kurs, så er det mulig å bestille både kurs og foredrag. Vi finner alltid et lokale om interessen er der:) 

Ta kontakt på mobil: 48259233, eller send en e-post: bestilling@margitvea.no

Margit Vea AS tilbyr også privat telefonkonsultasjon. Du kan sende forespørsel på e-post, så gjør vi en avtale: bestilling@margitvea.no

Priser:
15 min: kr. 350,-
20 min: kr. 500,-
30 min: kr. 600,-
45 min: kr. 800,-
60 min: kr. 950,- 


Hjemmebesøk:
Vi kommer hjem til dere privat om vi har kursholder i nærheten.
Pris: 2500. Ta kontakt på e-post: bestilling@margitvea.no

onsdag 10. august 2016

Babymat - det første året






































Nå er boken på lager og klar for å sendes ut i landet!
Håper boken inspirerer foreldre til å lage ren og naturlig mat tilpasset smårollingens smaksløker og utvikling!

I boken deler jeg mine velprøvde og gode oppskrifter på alt fra grøter, grønnsakmoser og fruktmoser til middager, desserter, bakverk og drikke. Maten er enkel å lage, matglede og helse står i fokus. Gode råvarer gir barna gode matopplevelser. Riktige matvalg det første året gjennom naturlige smaker og næringsrike råvarer, gir et solid grunnlag for matvaner som bidrar til god livskvalitet, sunn tarm og god helse senere i livet.


Boken kan blant annet bestilles på hjemmesiden margitvea.no eller her.

mandag 13. juni 2016

Melkesyregjæret kål og andre grønnsaker


--> Melkesyregjærede grønnsaker var en vanlig måte å konservere mat på i gamle dager. Det var før vi fikk frysebokser. Det viser seg at melkesyregjæring er veldig godt for helsa, inneholder mange gode probiotikabakterier som er godt for miljøet i tarmen. På yttersiden av kålbladene finnes melkesyrebakterier som formerer seg og produserer melkesyre som senker pH-verdien i glasset. Det fine med dette, er at skadelige bakterier trives dårlig i slike omgivelser. En fornøyd tarm gir godt immunforsvar og gode arbeidsvilkår for gode tarmbakterier som produserer stoffer kroppen har godt av.
Når dere bruker melkesyregjæring som konserveringsmetode, bevares næringsstoffene bedre i tillegg til at det dannes nye. Surkål er vanligst å melkesyregjære, men dere kan prøve andre kålsorter og grønnsaker også – gjerne rødkål, savoykål, gulrot, kålrot, knutekål, løk m.m.


En spiseskje med melkesyregjæret kål inneholder like mange sunne melkesyrebakterier som en liter kulturmelk!

Unngå bruk av stålredskaper, også stålboller. Melkesyrebakteriene liker ikke redskaper i stål. Det er viktig å bruke havsalt – unngå salt tilsatt jod og antiklumpemiddel.

Melkesyregjæret kål


Kan også spises av små barn:) 


1 kg kål

2 epler eller gulrot

ev. 1 ts ingefær

1 1/2 g sakt oer 100 g kål  (uten antiklumpemiddel)



1)    Ta bort stygge blader. Skjær bort stammen og legg til side.

2)    Skjær kålen i strimler i ønsket størrelse. Bruk gjerne en potetskreller eller ostehøvel. Ha kålen i en bolle av plast eller glass.

3)    Riv epler eller gulrot og kålstammen på den grove delen av rivjernet. Riv ingefæren og ha det i kålen sammen med saltet. La gjerne kålen stå en stund slik at den får "vasket" seg. Saltet vil trekke væsken ut av kålen.

4)    Bank kål med en treklubbe eller en stor tresleiv. Du kan også bruke knyttenevene. Målet er å få saften fra kålen til å sive ut. Det er saften som får melkesyrebakteriene til å trives.

5)    Fyll kålen på rengjorte og tørka store glass. La det være et par centimeter igjen slik at luft slipper til. Press kålen godt sammen slik at saften dekker kålen. Tilsett noe saltlake om saften ikke dekker kålen. Ha løst lokk på glasset eller dekk til med tørkle som du fester med strikk.

6)    La glasset stå mørkt i ca 3 dager, ev. i et skap, ved 18 – 20 grader. Gjæringen kommer da i gang. Sett så glasset litt kjøligere eller sett det i kjøleskapet. Etter 3-4 uker har smakene fått satt seg ordentlig og kålen smaker fantastisk!



Her kan du lese om surdeigsbrød.
Her finner du oppskriften på leverpostei.
Her finner du oppskrift på vannkefir
Her finner du oppskrift på bønnedippen
Her finner du oppskrift på rødbetesalaten/dippen

mandag 30. mai 2016

Har du spørsmål om hjemmelaget babygrøt? Her får du svar!





































Margit Vea AS holder mange barnematkurs over hele landet, og vi får mange spørsmål knyttet til hjemmelaget babygrøt. Er det nok næring, nok jern? Hvilken kornsort er best? Hva med melk? 

Her er de vanligste spørsmålene vi får om hjemmelaget grøt, blant annet Margit Vea babygrøt, og hva vi pleier å svare når folk spør.

Mange industrigrøter er tilsatt melkepulver som øker energiinnholdet i grøten. Bør man blande hjemmelaget grøt med morsmelk eller morsmelkerstatning?
- Man kan gjerne blande grøten med morsmelk, men vi anbefaler å blande inn kraft og ekstra fett fremfor morsmelkerstatning.

Gir hjemmelaget babygrøt nok energi?
- Vi anbefaler å øke energiinnholdet ved å tilsette næringsrikt fett i grøten, smør, økologisk kaldpresset kokosfett eller økologisk kaldpresset olivenolje, 2 – 3 teskjeer fett per desiliter grøt eller puré.
Husk også at det er helheten i kostholdet som er viktig. Babyen får energi og næring fra middagen også. Gi barna et variert kosthold, barn lærer å like det de får å spise. Kjøpegrøter er ofte svært søte da de ofte er tilsatt enkle karbohydrater av ulike slag. Barnet blir derfor vant med at maten skal smake søtt, og vil dermed lettere kunne komme til å avvise mat som ikke er søt. Et variert kosthold av hjemmelaget mat gjør at barnet blir mindre kresent.

Det anbefales at spedbarn skal ikke ha kumelk. Er det fordi det fører til dårligere opptak av jern?
- Det anbefales at spedbarn ikke skal få kumelk å drikke, for da drikker mange seg mette på kumelk. Det fører til at de spiser mindre av andre matvarer som inneholder jern. Mange foreldre er ikke klar over at de fleste industrigrøter er tilsatt kumelk i form av skummetmelkpulver. Det betyr at fettet, som er det beste i melken, er tatt bort.
Vi anbefaler å tilsette grøten smør eller ferskpresset kokosfett fra starten. Gi gjerne økologisk smør fra Rørosmeieriet, som er lavpasteurisert og ikke-homogenisert og som er lettere for tarmen å fordøye. Økologisk smør inneholder også mer omega 3-fettsyrer enn annet smør. Det er litt havsalt i Rørossmøret, men det tåler barna. Når barnet har spist grøt en stund, rundt 9-månders alderen, kan du tilsette fløte, gjerne lavpasteurisert og ikke-homogenisert fra fra Rørosmeieriet.

Helsestasjonen sier at økologiske barnegrøter har mindre næring enn andre barnegrøter.
- En av årsakene til at noen helsestasjoner sier dette, er at industrigrøtene er tilsatt jernfumarat. Industrigrøt er laget ved å strippe kornet for næringsstoffer, for så å tilsettte næringsstoffer i etterkant. Således får grøtpulveret lengre holdbarhet. Energiinnholdet i industrigrøt vil også være høyere på grunn av tilsatt fett av dårlig kvalitet. Økologiske grøter har ikke dette, og inneholder derfor i utgangspunktet mindre energi. I Margit Vea barnegrøt har vi brukt emmer, enkorn og havre, korn som har naturlig høyt innhold av ulike mineraler, vitaminer, fett og proteiner av god kvalitet. De er mer næringsrike enn hvete, ris, mais. I tillegg kan du tilsette fett av god kvalitet, eggeplomme, kraft, frukkt og bær, og barnet vil da få grøt som langt overgår de konvensjonelle grøtene med hensyn til næringsinnhold. I økologiske barnegrøter finnes ingen spor av sprøytemidler. Vi anbefaler også å tilsette godt fett, samt bløtlegge kornet for å gjøre grøten lettere fordøyelig og næringsstoffene mer tilgjengelige. Industrigrøter er ikke laget på bløtlagt korn. 

Inneholder hjemmelaget grøt nok jern?
- Kjøpegrøter er tilsatt jernfumarat for å sikre at barna får nok jern. Ved å velge gode råvarer, og gi dem riktig behandling, vil du øke tilgjengeligheten av jern og andre mineraler og vitaminer i den hjemmelagde grøten. Vi anbefaler å jernberike grøten med rene råvarer, som for eksempel mos av økologiske aprikoser, eller koke grøten med hjemmelaget, usaltet kraft. Middagsmat vil i mange tilfeller ha et høyere jerninnhold enn grøt. Jern fra animalske matvarer tas bedre opp i tarmen en jern fra plantekost. Et variert kosthold med mat laget fra grunnen av, vil sikre at barnet ditt får tilstrekkelig med jern og andre essensielle vitaminer og mineraler.

Trenger barnet mitt velling og pulvergrøt?
- Nei! Vi anbefaler å amme til barnet 1 - 2 år, hvis mor har melk. Introduser forsiktig mat til barnet når det er 4–6 måneder gammelt. Når barnet blir eldre, anbefaler vi å tilby lettfordøyelig mat som grønnsaker og middag for så å gå over på hjemmelaget grøt laget av næringsrike kornslag som hirse, emmer, enkorn og havre. Tilsett godt smør eller ferskpresset kokosfett og litt aprikosmos eller kraft som jerntilskudd. Barnet kan også få litt leverpostei, eggerøre med smør i og kokte grønnsaker som det kan tygge i stedet for velling og grøt. Er du enda i tvil, så kan jeg berolige deg med at foreldre i de fleste land, ikke vet hva grøt og velling er, og barna vokser og har god helse.

mandag 23. mai 2016

Vannkefir - tenåringsmorens "Pangvin"


Det er en utfordring å overholde forbudet mot energidrikker i et hjem med 3 trenåringsgutter som gamer og har kompisbesøk titt og ofte. Nå har jeg klart å holde huset fritt for spesialavfallet en periode og funnet en god erstatning. Den forfriskende drikken med kullsyre ble jammen meg akseptert av ungdommen da jeg smaksatte vannkefiren med bær. Nå går drikken under kallenavnet "mammas Pangvin". Den drikkes som den er, men havner ofte i smoothien ungdommen bestiller fra mørket i kjelleren tre etasjer nedenfor kjøkkenet.
Selv har jeg drukket vannkefir i flere år. Det er som å drikke champagne til frokost hver dag. Deltakerne på fermenteringskursene jeg har holdt i distriktet den siste tiden, blir også sjarmert av den forfriskende smaken! Ekstra kjekt er det at drikken er probiotisk, noe tarmen din vil sette pris på. Den har mange helsefremmende egenskaper - kornene produserer millioner av gode bakterier og gjærsommer som balanserer tarmfloraen og som igjen gir deg et bedre immunforsvar og fordøyelse.  Vannkefir er i den motsatte skalaen av de kommersielle "energidrikker".

Jeg har i flere uker lovet å legge ut oppskrift på bloggen, og her er den:

1 liter vann
4 ss rørsukker (eller økologisk hvitt sukker, lønnesirup, honning, kokosblomstsukker ...
1 neve økologiske rosiner eller annen trøket frukt som aprikoser (4 - 5 stk)
2 ss vannkefirkorn
2 skiver med økologisk sitron (eller lime)

Jeg pleier å lage vannkefir i to steg. Først fermenterer jeg drikken. Deretter smakstilsetter jeg drikken med bær og lar den fermentere 12 - 24 timer til. Bruk plastikk, glass, kreamikk eller tre. Kornene liker ikke metall.

Løs sukkeret opp i vannet og ha det over i et norgesglass eller større mugge.
Tilsett rosiner, vannkefirkorn og sitronskiver.
Ha på lokk uten strikk, eller ha over et kjøkkenhåndkle og fest stoffet med en strikk.
Sett glasset eller muggen i et skap (ikke kjøleskap) eller hylle, og la det stå i ca. 2 døgn. Hvis det er svært varmt, holder det med kortere tid.
Sil drikken. Kast frukten men ta vare på vannkefirkornene. Sett eventuelt en ny sats.
I andre fermenteringsrunde kan du tilsette en neve med frosne bær. Jeg synes solbær er utrolig godt, men bruker også jordbær og blåbær.
Ha vannkefiren på flaske og sett den i kjøleskapet. Hvis du lar kefiren stå lenge, kan det være lurt å skru av korken av og til slik at kullsyren slippes ut.

Å ha vannkefirkorn i hus, er som å ha et lite husdyr. De må passes litt på, i allefall få litt mat og drikke. Hvis ikke dør de, eller gjør en dårlig jobb. De dagene du ikke "brygger" vannkefir, kan du la kornene ligge i sukkervann i kjøleskapet. Det kan også være lurt å variere type sukker/mat.

Du kan få korn fra folk som allerede er godt i gang med vannkefir. Kornene formerer seg, noen rakst, andre sakte. Det finnes ulike grupper innen melkesyregjæring og tradisjonsmat på facebook hvor man kan spørre etter korn, men det er også mulig å bestille tørre korn på internett, blant annet på Naturlig liv.

Prøv deg forsiktig freøm med vannkefir i starten. Det kan være nok med et lite eggeglass i begynnelsen. Etterhvert kan du drikke mer og mer :)